Sovende skjønnhet..til slutt

Det er helt greit å starte dagen med en fredfull baby sovende i armene, og man glemmer for en liten stund at man har vært våken store deler av natten..
Noen med råd og tips til å få åpna en potte tett babynese? Har forsøkt det meste, det beste er vel kanskje å smøre seg med tålmodighet..

Bloggjomfru

Mitt første innlegg! Har tenkt så lenge på å opprette en blogg, og nå har jeg endelig satt det ut i livet. Det blir spennende å se om det jeg har på hjertet kan være interessant og kanskje til inspirasjon for noen. Siden jeg er helt fersk blogger tar jeg gjerne i mot konstruktiv kritikk også, men håper å unngå de utrivelige kommentarene..

Jeg er som dere ser i innledningen en trebarnsmor, og det meste av min tid går med til å følge opp mine vakre små etter beste evne. Det kan skorte på både tid og tålmodighet, men hver dag gir de meg små gnister av energi som gjør at jeg husker på hvorfor jeg er våken hele natta og hvorfor jeg synger den samme sangen om og om og om igjen..:)

En liten presentasjonsrunde av familien: minstejenta på snart 7 mnd, lille- og storebror på 2 år og storesøster som er 6 år og fersk skolejente. Samboeren min har passer halvveis til 40, og får innimellom streif av angst på grunn av det..;) Håper bare ikke den berømte 40-årskrisa rammer for hardt..
Vi er en forholdsvis normal, men moderne familie. Eldstejenta på 6 år har en annen pappa enn de to yngste, og selv om han bor over tre timer unna er  hun der regelmessig og trives med det så langt. Gutten, som er mellomst, går i barnehage og trives heldigvis godt med det:) Minstejenta er et skikkelig sommerbarn, og er tydelig preget av det for hun smiler dagen lang ..og noen ganger natta lang...
Min samboer møtte jeg for 4 år siden, og på den tiden har vi rukket å flytte sammen, få barn, flytte en gang til og få enda ett barn. Alt dette på to år! Så jeg kan trygt si at vi har hatt en intensiv start, med mange utfordringer på godt og vondt og mange erfaringer å dra nytte av resten av livet.